Velkommen til Foreningen Våre Rovdyr

I mange år har radiomerking vært en vesentlig del av skandinavisk rovviltforskning. I januar søkte også Direktoratet for naturforvaltning (DN) Mattilsynets forsøksdyrutvalg om tillatelse til radiomerking av rovvilt. Her er hensikten kun merking som ledd i forvaltningen av artene.

I DNs søknad anmodes Forsøksdyrutvalget om en "generell adgang til å merke/immobilisere individer av artene bjørn, jerv, ulv, gaupe, fjellrev og mårhund i perioden 01.01.2008 – 01.01.2013 av forvaltningsmessige hensyn. Det anmodes videre om at FDUs behandling og vedtak innrettes slik at det til enhver tid skal være et avgrenset antall individer av disse artene som radiomerkes/immobiliseres av forvaltningsmessige hensyn. DN har vurdert det samlede behovet for slik merking i perioden ut fra dagens konkrete behov, og vil eventuelt fremme en ny sak for FDU dersom behov utover dette oppstår."

– Vi har tidligere uttrykt bekymring for den økende bruken av radiomerking til forskningsformål, selv om vi ser nytten av å innhente kunnskap om artene. Men myndighetene går langt over streken når de vil ta i bruk de samme metoder bare for å ha kontroll på dyrelivet og i stor grad med tanke på enklere avliving, sier styreleder i Foreningen Våre Rovdyr, Birger Westergren.

– Vi har fortsatt en vill fauna i Norge - en fauna som representerer et felles eie og en felles naturarv for hele det norske folk. En slik altoverskyggende kontroll over norsk natur som denne praksisen nå legger til rette for er en vederstyggelighet. Det er et tankekors at man skal tilegne seg full kontroll over så godt som samtlige av de ytterst få ville ulvene vi har, mens to millioner sauer overlates til sitt eget forgodtbefinnende i norsk utmark. Det er overhodet ikke ønskelig at deler av norsk fauna skal betraktes som husdyr og fotfølges av hensyn til landbruket. Riktignok har landets politiske ledelse nedfelt presise mål for rovviltbestandene, men det hadde ikke skadet om DN laget noen etiske rammer for sin virksomhet som forhindret slike ekstreme utslag av forvaltningsiver. Selv om noe er mulig å gjennomføre, er det ikke nødvendigvis slik at det bør gjennomføres, sier Westergren.

DNs konkrete behov for forvaltningsmerking fordeler seg som følger:

Ulv:
Med en nasjonal målsetting om 3 etablerte ynglende familiegrupper i Norge, samt ved å ta høyde for innvandrere og revirmarkerende par, vil det samlede omfang av radiomerkede ulver av forvaltningsmessige hensyn i Norge være inntil 10 ulv til enhver tid.

Bjørn:
Antallet bjørner som vil være merket skal til enhver tid ikke overstige 5 individer i perioden. Primært binner.

Gaupe:
Antall individer som merkes av forvaltningsmessig hensyn vil ikke overstige 5 individer pr år.

Jerv:
Antall individer vil være avgrenset, og skal til enhver tid ikke omfatte mer enn 5 individer.

Fjellrev:
DNs behov for merking av fjellrevvalper ved utsetting i det fri kan omfatte inntil 75 individer i perioden fram til 2013.

Mårhund:
DN vil derfor vurdere å nytte radiomerking av inntil 10 individ som metodikk for å sikre effektiv beskatning.

DN har tidligere forvaltningsmerket en av ulvene i Osdalsreviret i Hedmark uten tillatelse fra Mattilsynet – noe som medførte en del stridigheter etatene i mellom. Hensikten med merkingen var å avgjøre om de to ulvene oppholdt seg utenfor forvaltningsområdet for ulv i Norge – og følgelig kunne avlives.

Radiomerking av ulv brudd på dyrevernloven

Radiosender på ulv må fjernes
Vil vi domestisere viltet?
Bukken og havresekken - eller en stat i staten?