Dagbladet har den siste tiden hatt en debatt gående om mekanismene bak en påstått økende konflikt mellom by og land. Enkelte fremtredende debattanter hevder i den forbindelse at storsamfunnet, identifisert som kultureliten, gjennom rovdyrpolitikken konfiskerer beiteretten og derved raserer en hel næring – og at dette knapt nok blir nevnt i pressen.

– Å sette tingene mer på hodet er vanskelig, sier tidligere leder av Foreningen Våre Rovdyr, Paul Granberg. Det som ikke blir nevnt i pressen er at den eldste hevdvunne rettighet i Norge er allmennhetens frie ferdselsrett i en natur hvor samtlige viltarter er ivaretatt. Denne rettighet, som forøvrig er grunnlovsfestet, strekker seg tilbake flere tusen år før det kom beitedyr til landet. Bonden mister ikke sin beiterett selv om det viser seg at en bestemt driftsform er uegnet. Som følge av overgangen til pengehushold så bonden det arbeidsbesparende, og dermed økonomisk fordelaktig, om man kunne utrydde enkelte dyrearter fra den ville faunaen. Det som ikke legges vekt på er at dette er ensbetydende med inngrep i allmennhetens grunnleggende rettigheter.

– For drøyt hundre år siden passet det jordeiende mindretall på å frata allmennheten retten til småviltjakt like før det ble innført alminnelig stemmerett i Norge. Nå er det tydeligvis retten til fritt  å kunne oppleve et intakt livsmiljø som står for tur. Med kompromissløse holdninger fra marginale næringsinteresser i slike spørsmål er det ikke rart om samfunnet slår sprekker, sier Granberg.